Skonnert

ISFUGLEN

SKONNERT - 15. DESEMBER 1918 - VARHAUGSTRANDEN

Denne teksten er et utdrag fra Erik Bakkevig sin bok "Skipsforlis Rundt Jæren".

Seilende skonnert, nå brukt til fraktfart og islandsfiske, men med en spennende fortid som engelsk lystyatch. Da forliset skjedde, hadde skonnerten hørt hjemme i Bergen noen måneder, men hadde i 10 år hatt Mannes på Karmøy som hjemmehavn, trolig Kopervik som registreringshavn.

Beskrivelse:
Bygdd av tre i 1859 i Lymington England som lystyatch. Bygger var George Inman, kjent for å bygge vakre lystyatcher til rikfolk. Tonnasje 49 bruttoregistertonn. Lengde 75' 6" - bredde 16' 7" - dybde 9' 4". Fartøyet hadde klippbaug med utskjæringer og vakre, smekre linjer. Det var lettbygd og hurtigseilende. Seilene var levert av Ratsey & Lapthorn, Cowes, som var leverandører av seil til det engelske kongehuset. Mange av detaljene på dekk var skåret ut i mahogni.

Fartøyets engelske historie:
Lloyds Yacht Register utkom for første gang i 1879. Her står fartøyet oppført som Schooner "Kingfisher" med Camper & Nicholson som eiere, og Portsmouth som registreringshavn. Det er uvisst om det var samme eiere da skonnerten var ny i 1859. For øvrig var Camper & Nicholson også kjent som byggere av lystyachter. I 1891 blir Reginald N. Wood og Richard M. Wood i Portsmouth eiere. Nytt eierskifte registrert I 1898. Nå tilhører yachten G. H. Armitstead, fortsatt med Portsmouth som hjemmehavn. I 1905 såtr eierne oppført som Kamper & Lim. Nicholson, men i 1906 er "Kingfisher" borte fra yachtregisteret. Fartøyet var nå begynt å trekke på årene, og kan muligens ha blitt solgt for ombygning til fiskefartøy. Historien ligger i mørke til "Kingfisher" dukker opp i Esbjerg i 1908.

Fartøyets norske historie:
31. Mars 1908 ble "Kingfisher" innkjøpt til Norge av et partrederi i den lille bygda Mannes på Vest Karmøy. Kjøpere var Peder Pedersen Mannes med ¾ og Edvard Svendsen Vea med 1/4 . De betalte kr. 5.000,- for skuta og hentet den hjem fra Esbjerg. "Kingfisher" finnes ikke i danske skipsregistere fra den tiden. Kan det tenkes at hun fortsatt var engelsk og at Esbjeg bare var overtakelseshavn. Gjennom skiftende tider i årene fremover deltok skonnerten på ekspedisjoner til Islandm dorgefiske og litt fraktfart. Den har også vært brukt til losjifartøy under vintersildfisket. Gammel regnskapsbok antyder nøktern drift, små marginer og hardt slit. I 1916 overtok Peders sønn Edward Svendsen 1/4. Han hadde samme navn som faren og kalte seg Peder Pedersen Mannes d.y. Dette året endret de skonnertens navn til "Isfuglen", som er det norske navnet på fuglen kingfisher. Den tidligere lystyachten viste seg å være en skarpseiler. Turen fra Island og hjem ble en gang unnagjort på 2 ½ døgn, ca 14 knop i snitt. Under første verdenskrig stoppet engelsek vaktbåter ofte norske ilandsfarere for visitasjon. "Isfuglen" seilte fra de maskindrevne vaktbåtene med glans. En ting ble eierne snart klar over, den hurtigseilende og lettbygde skuta egnet seg dårlig for tunge laster. Da oppstod lekkasjer under hard seilas. Som vi skal se, ble dette senere skonnertens skjebne. Senhøsten 1918 ble skonnerten solgt til Bergen, og den nye rederen het Nernes.

Forlishistorien:
15. Desember 1918 var fartøyet på reise fra Fauske, hvor det hadde lastet marmor ved den Ankerske Marmorforretning for lossing i København. På sin ferd sørover hadde fartøyet vært innom Haugesund hvor John Vea hadde overtatt skipperjobben. Været var bra, men sjøen gikk høy etter stormværet dagene før. Ved passering av Obrestad utpå kvelden denne dagen ble man oppmerksom på at vannet steg i rommet. Mannskapet begynte straks å pumpe, men pumpene slo seg snart vrang. Bøtter ble nå tatt i bruk, men vannet fortsatte å stige. Håpet var å holde lekkasjen i sjakk slik at en kunne nå Egersund, men dette måtte oppgis da fartøyet stadig lå dypere i sjøen. Siste utvei ble å styre rett på land for å berge livet. Varhaugstranden ble valgt. Det var blitt mørkt, men inne på land så man det lyste i vinduer nokså nær stranden.
Nå begynte en nervepirrende seilas inn mellom grunnbrottene mot land. Klær og dokumenter ble pakket i sekker, båten klargjort i davitene, og mannskapet på 4 stålsatte seg til det uunngåelige støtet. Det ble et voldsomt støt og trolig knustes kjølen. Seilene ble låret før en ny kraftig sjø løftet fartøyet og brakte det lengre inn mot strandbredden. Det havnet nå med bredsiden mot de svære sjøsette den 3. Av mannskapet hoppet om bord, mens skipperen stod igjen på vraket og forsøkte å holde båten klar skutesiden. En veldig sjø brøt over vraket og fylte livbåten slik at de tre om bord havnet i sjøen. De to voksne om bord, svensken Olaus Osborn Olausen og P. Hansen fra Røken, begynte å svømme mot land. De risikerte å bli slått i hjel mot de svære steinene, men greide seg som ved et under. Verre var det med den 16 år gamle førstereisgutten Alf Kornelius Evensen fra Bergen, som ble borte i den opprørte sjøen. Også skipperen var savnet i sjøen da skuta gikk i oppløsning. Et kort øyeblikk fikk man kontakt med gutten som klamret seg til ene foten hans, men det var også siste livstegn. Skipperen var en dyktig svømmer og klamret seg til hyttetaket på ferden mot stranden. Taket ble også benyttet til skjold mot brottene og alt vraktgodset som truet med å knuse ham. Da han kom på tørt land, var han så utmattet at han la seg ende ned. Etter en kort hvil gikk han sammen med de to andre overlevende opp til nærmeste gård. Her fikk de god pleie, og folk gikk straks ned til stranden for å lete etter den savnede gutten. Han ble funnet omkommet neste dag.

Vrakrester:
Etter forliset ble det ved lensmannen i Hå avholdt auksjon over det knuste vraket og marmorlasten. Det ble solgt til en i nabolaget, Ole Varhaug, for kr. 1000,-. Det kan synes som en høy pris i den tidens pengeverdi, men trolig var marmoren verdifull. Det er usikkert om noe av skroget kunne nyttegjøres eller omsettes i penger, men kjøperens barnebarn, Oddvar Varhaug, som bor på forlisstedet, er blitt fortalt at marmorblokker ble slisket på land. Lokale dykkere kan fortelle at det fortsatt finnes rester av marmorlasten på grunt vann, men ingen skrogdeler.